God søndag…
Det er søndag og jeg pleier å stikke en tur ut og spiser, trenger ikke være dyrt. Det kan være en Burger, pizza eller noe jeg har lyst på den dagen! Akkurat nå kunne jeg tenkt meg julemiddag med medisterpølse, ribbe, medisterkaker, kokte poteter, saus, rødkål og rørte tyttebær…Men det får jeg spise meg opp på en annen dag! Det er fotball og jeg kan ikke være langt unna TV i disse dager, hehe…Har man begynt å følge med så får man plutselig mange favorittspillere og favorittlag! Er ikke så enkelt vet dere..!
Så da lager meg noe mat her hjemme senere 🙂 Blir ikke julemat.
Fått hengt opp lyslenke ute og julekrans på døra..stjerner og staker her inne så ganske så koselig her inne, synes jeg da. Ikke utpreget jul, men jeg kjøpte to hvite julestjerner i går på Extra, utrolig fine..Lilla lys hadde jeg, et sånt kubbelys. Det får være bra, droppa å kjøpe en pakke med lilla lys i går, siden jeg har flere hvite lange lys! Kosta nesten 70.- for en pakke med lilla kronelys og jeg tenkte litt og sa til meg selv…det var dyrt! 🙂
Så er den søndagen..altså fotball og fyr i ovnen..Rudo og jeg skal dele en øl en dag, men ikke i dag, hehe…Det får bli nærmere i mesterskapet! 🙂
Til morgen i dag satt jeg og leste i lokalavisa og leste om en tidligere kollega som hadde fått Alzheimer..Triste greier, og jeg ble trist! Egentlig ikke bare på grunn av sykdommen. Men på grunn av alderen. Han er 72 år og vært på sykehjem i 5 år og før det syk hjemmeboende..Så han fikk sykdommen mens han var aktiv i arbeidslivet. Han var tidligere lensmann på Hvaler..Jeg jobbet hos ham da jeg var kontorassistent på et lensmannskontor jeg jobbet på..Jeg søkte på denne jobben og husker både lensmannen og Hulleberg (personen stykket handlet om) kom og besøkte meg hjemme for å se hvordan jeg bodde og jeg ba dem begge inn hjemme. Da bodde jeg hos mamma og pappa på bygda..Lenge siden, men jeg husker det så godt!
Det jeg skulle frem til: Vedkommende gikk rett fra en viktig rolle i yrkeslivet så rett til alzheimer..Det gjorde meg trist..Han skulle jo blitt pensjonist, reist masse, hatt gode år med kone barn og barnebarn..Det gjorde meg TRIST….At livet hoppet bukk over pensjonisttilværelsen <3 Det får jeg nesten ikke ut av hodet mitt det! Tenk alle disse drømmene han kanskje hadde innerst inne som bare familie og venner kjente til….Hva de skulle bruke livets dessert til! Nå har han mistet nesten alt språk…Men kan fremdeles si JA når kona spør om han vil ha noe mer melk til frokosten..
***
Og det legges ned sykehjem og det spares på ansatte i eldreomsorgen – ikke skjønner jeg noe…for eldrebølgen den er jo der…Og den kommer enten politikere har skylapper på eller ikke vil ta det innover seg!
En meget flott artikkel, som vil sitte lenge lenge i mine tanker…