Forglem meg ei

 

God kveld denne fredagen! Ingen vil kanskje bli glemt. Men egentlig ikke så opptatt av det.  Er mer som et symbol, tenker jeg mange ganger. Vi sier det til hverandre – vi mennesker. “Ikke glem meg da”. Litt svulstig. Men lett å si, og vanskelig å holde fast ved. Folk man har jobbet sammen og sett hver dag, blir plutselig borte da dem slutter. Vi lover å holde kontakten og pleie vennskapet videre. Men mange ganger har man ikke alltid så mye felles med tidligere kolleger annet enn jobben. Og det blir litt sært, kanskje..

Man ser dem på Facebook og sier hei og hå og gratulerer med dagen og sånn! Alle kaffekoppene man skulle drikke i lag – ble aldri noe av. Samme med klassevenninner. Man er på klassefest og snakker sammen som om det var i går! Kjempehyggelig og har masse å prate om og lover å holde kontakten etterpå…Men sklir ut! ❤️

 

Forglem meg ei! Vil alltid være det vi skrev i minneboka på skolen… Det er akkurat det det er kanskje. Glemmer ikke og bevarer gode minner i hjertet…Men betydningen er litt annerledes enn man kanskje mener! 

 

Ønsker deg en fin helg!

 

Hva skal du gjøre nå da?

 

Hva skal du gjøre nå da?

 

Det er spørsmål som gjentar seg selv synes jeg. Jeg leste et intervju i Aftenposten og den som ble intervjuet var: Siv Jensen…Så kommer alle disse teite spørsmåla. Hva skal du gjøre nå. Hva skal du jobbe med…..etc. etc…Siv Jensen svarte så godt hun kunne. Jeg vil ha mer tid til min lille valp. Kose meg med den. Være sammen med den. Ha tid til familien, søsteren min og nevøen min ❤️Synes hun var ærlig og svarte bra for seg. Som jeg tenker må jo være mye hun kan bidra med der! Være til for noen. Ha tid nok. Leve livet. Gå turer. Være med familien.

 

Men i dette samfunnet vi lever i så skal vi lissom henge i stroppen til den ryker! Jeg kjenner flere pensjonister og spørsmålet går igjen blant folk. Hva gjør du? Hva skal du gjøre? Hva driver du med? Jeg hadde blitt dritt lei av å høre slike spørsmål! Hvis man har jobbet 40-50 år; er det ikke nok??? Jeg sier det igjen, jeg er en enkel sjel og det må da for vel være nok å leve et liv. Er ikke det en utfordring nok da! ❤️ 

 

 

Har du vært en flittig maur hele livet så må det da holde. Faktisk greit å bare spise is og virkelig nyte isen og kjenne at man lever og kjenne smaken inne i munnen og slikke på isen til den er borte og kjenne sødmen i munnen bre seg og føle velbehag…Mmmm, dette var godt! Kan ikke huske jeg har spist en så god is før! ❤️ Du har ikke det, fordi du tok deg ikke tid til å nyte!

 

 

Husk å leve mens du gjør det – husk å elske mens du tør det!

det hjelper ikke gi mamma en agurk – går bra med banan

 

Dere som leser min blogg vet at min mamma er dement. Har vært det i mange år nå, og hun bor fremdeles hjemme i huset sitt. Jeg er den som alltid handler! Uke etter uke. Måned etter måned. År etter år…

 

 

Mye av det jeg kjøper må bare kastes. Det kan være grønnsaker og frukt og kaker med kort holdbarhet. Dersom jeg f.eks kjøper en kake når jeg besøker mamma og det er noe igjen så setter jeg den i kjøleskapet. Og der står kaka til neste gang jeg kommer, ødelagt.

 

 

Det er en del av sykdommen – mangler tiltak! Jeg tenker at det er så fort gjort å sette frem det av hjemmesykepleieren når de kommer. En kaffekopp med noe søtt til..Kaffe henter hun seg selv. Men å åpne en kjøleskapsdør er litt mer komplisert kanskje..det synes ikke og da tenker hun ikke det er noe bak den døra! ❤️

 

Slik skjer med tomater og agurk også og en del annen frukt. Hun er avhengig av å få mat servert av hjemmesykepleier. De gidder sjelden å skjære et par skiver med agurk å legge på brødskiva sammen f.eks ost/leverpostei/kjøttpålegg..Agurka ligger der til den mugner! Mamma har ikke tiltak til å gå i kjøleskapet selv og smøre seg en skive! Det er en del av hjemmesykepleieren sine oppgaver. Ordne med maten. Noen er flinke, og jeg skjønner at det tar ekstra tid…Så jeg tenker jeg får heller slutte å kjøpe det enn å ergre meg! Hvorfor skriver jeg dette i dag, jo fordi jeg var der ute i går og kastet en slangeagurk igjen…Hjelper ikke ha den på benken eller på spisebordet heller!

 

Mat må jeg kjøpe inn og jeg har ikke mulighet til å besøke mamma hver eneste dag heller! Bare noen tanker altså…Det er ikke greit å bli eldre og det er ikke greit å få en slik trist sykdom. Jeg skrev også om fremtidsfullmakt for litt siden! Det er en vei å gå: Fremtidsfullmakt – det er noe du bør tenke på! Selv om vi ikke kan styre akkurat den agurken da! Men mye annet..  ❤️ Jeg får skrive en lapp på kjøkkenbordet både med dette og avisa som blir liggende i postkassa i flere dager! Bananer går greit – det blir aldri liggende. Tenker at det er lett å skrelle og lett å spise.

 

Alltid nok å gjøre og følge opp – både her og der!  #livet

 

Litt oppgitt