God kveld dere, farta litt i dag jeg. Ble en tur til Oslo og Astrup Fearnly Museet. Artig å se farger. For det oser av farger. Stengte 17:00 – så måtte være litt effektive og ikke dvele altfor mye med et bilde. Blir litt bilder dette her i kveld da. Vært på tur og tok buss til Oslo. Så kjekt med den bussen for bussen går alltid. Leste på nettet – stor brann i Fredrikstad og togstans i 3 timer. Triste greier. Har ikke fått lest meg så mye opp på den brannen og hvor den startet. Men en kjempeflott garnbutikk som ligger ved stedet er stengt i kveld (strikkekafe) og stengt i morgen. Håper den åpner fort igjen da. For det er jo krise nå på høsten!
Jeg liker å svare leserne mine. Når dere kommenterer hos meg. Vil jeg alltid svare. Jeg har vært hos frisør nå. Kom akkurat hjem. Men ser at det tukler seg til med svar. Svar legger seg på andre steder enn der jeg svarer. Så blir klabb og babb. Så tar en sjau i morgen jeg da. Eller prøver litt senere. For nå var ikke blogg hel trygg synes jeg! Jeg liker alltid å svare hver og en person. Det er slik jeg er. Det hører med til bloggen synes jeg.
Så nå får jeg ta litt varm te og sjekke litt senere. Skal titte litt hos dere og sjekke hva dere har skrevet her på blogg i dag. Det gir mening. Blogg er viktig. Blogg er sosialt. Blogg er også hyggelig.
Så da får dere ha en fin fin kveld, så ser vi hva som skjer med svar! Klem Solliv.
Ny dag i morgen. Dere har vel gått noen skritt i dag, hvis ikke så begynn å tenke gåing i hodet da. Vi skal gå litt sammen her på blogg utover. Gåskolen. For jeg tror det mentale er litt viktig også. …
Livet er ikke rettferdig. Det er vel ingen som vil bli rammet av sykdom og handikap, istedet for å jobbe full tid. Ufør…Mye fri og lite penger. Det er det det er. ER ikke ferie med masse feriepenger! Hvis folk tror det. Er ikke feriepenger i det hele tatt. Jeg er 40 % ufør og jeg får ikke feriepenger av den trygden. Altså så kan ingen komme å si at det er FERIE ved å være trygdet! Slutt å tenkte mye rart. Jeg har jobbet i over 35 år i 100 % stilling og skattet og betalt i alle år. Så det er ikke min ferie jeg benytter meg av nå. Ikke har jeg mulighet til å tjene masse penger heller nå. …Andre mennesker kan ta ekstrajobber etc. – jobbe hardt! Jeg har ikke den muligheten. Ikke jeg og sikkert ingen andre som er trygdet…Så dere – det er ingen dans på roser!
Så det å være ufør er ikke ferie…
Og i morgen! 3 måneder til JUL! Jobbe på med gaver altså..Her skal det strikkes!
Foto: Solliv – bilder fra Bevø i går 22. september 2019.
Kvelden..Sør og nord..Vi i sør har hatt magiske dager. Været har vært varmere enn sommerdager. Ingen vind. Blå himmel og sydenvarme..Kan vi forlange noe mer! Nei – vi kan ikke det.
Jeg har vært i bygda der jeg vokste opp. Fint der. Kjørte rundt hele bygda, men var på en lang tur på campingplassen der ute. Bevø Camping. Vakker plass, så skjønner at folk koser seg der år etter år. Nå var det stengt for sesongen. Da kommer jeg vet dere…Liker jo ikke mas.
Fy fader så flott det var i dag. Håper virkelig du har en GOD unnskyldning hvis du ikke kom deg ut i dag! Vet dere. Det er mental helse på topp. Bedre enn piller. Og en ting tror jeg at jeg kan si dere. Hadde ikke jeg hatt turene mine så hadde jeg ligget under torva. For det å gå tur har gitt meg styrke. Til å mestre hverdagen. For det har vært mange ting i mitt liv som har gjort meg lei, demotivert, sårbar, trist, deprimert..Livet er ingen dans på roser! Verken nå eller før. Men turene holder meg oppe….
Vil du bli med på gåskolen? – tenkte jeg starter opp til uka. Så får vi flere ut i marka!
For å komme seg over fra A til B så er det noen ganger kjekt med en bro. Er ikke broen der så må man snu. Her i Kråkerøy-holmene er det slike hjelpemidler. Er det ikke kjekt. Vi får hjelp til å komme oss ut på tur. Vi trenger ikke båt. Ikke alle har en båt. Det er slik med mennesker som ikke er 100 % også. Vi må ha litt hjelp. Men det ene eller andre. Min mamma er dement. Klarer seg greit med all hjelpen sin. Hun har mat i skapet. Men har ikke noe guts til å åpne det skapet og titte inn. Det er borte i hennes hjerne. En selvfølge for andre. Hvor mange ganger titter ikke vi i kjøleskapet selv om vi ikke skal ha noe. Bare titter inn – kanskje det er noe som frister. Min mamma må ha hjelp til å smøre brødskiver og brødskivene må bli satt foran henne. Da spiser hun. Eller middagen må varmes for henne. Hun setter ikke på middag selv. Hun vet ikke lenger hvordan man skal lage middag. Slike enkle ting som vi andre tar som en selvfølge. Er det ikke rart…Det å være dement tror jeg er en av de verste diagnosen/sykdommen man kan få. Men litt å tenke over. Den broen – må vi alle bli flinkere til å bruke! Ved å hjelpe…
Nå er det kaffe her i heimen. Deilig stund. Elsker morgener, det er stillhet og ro. Tid til å reflektere. Til å lese litt. Tid til å nyte kaffen….
Livet er ikke for amatører men vi henger med så godt vi kan. Vi kan ikke gi oss. Vi må alltid tenke fremover. Komme oss videre. Klatre litt. Tenk på livet som en sykkel. Du må sykle for å komme videre. Slutter du å sykle faller du! Så jeg sier igjen kjør på, og den broen trenger vi alle noen ganger!
Været er helt fantastisk. Det å være ute. Gir livet mitt mening. Finne den energien som jeg trenger for å ha et godt liv. Jeg er overhodet ikke asosial, men deltar lite på det sosiale settet. Jeg føler meg ikke helt oppegående med å være i en gjeng. Mange folk. Mange stemmer. Mye surr. Folk som forteller historier. Folk ler. For det er sikkert gode poeng. Men slutten hører jo ikke jeg. Jeg hører ikke hva som er morsomt. Jeg hører bare plutselig masse latter. Jeg sitter der som en østers. Litt stiv i maska. Nei, da vil jeg heller komme meg ut!
Var på holmetur i sola. Deilig. Kosa meg skikkelig. Hadde med mat og drikke. Alene. Men var folk ute på tur da. Liker å se folk. Og jeg så sel i dag. Aldri sett før. Fikk ikke bilde av den. Så hodet og “dansen” i vannet. Mange har sett sel i år utenfor Hvaler. Ikke jeg. For har ikke vært så mye på sjøen.
Kjekt at det er satt opp litt toaletter ute på friområdene. Måtte jo innom der. For sitte på huk sliter jeg litt med..Tenk om det kommer noen lissom.
En litt sliten hytte på friområdet. Den eneste som er igjen! Men det er folk der innimellom.
I dette innlegget vil jeg heie på en blogger som heter Jan. Fra Rognan. Skriver masse om samfunnet der han bor og er en stor dikter. Jeg er fan av Jan! Så titt innom bloggen hans du også! Sjekk den ut på linken her, den blå, Dedicat er bloggeren! Møtte han på bloggtreff i 2018. Veldig fin kar 🙂
God kveld så høres vi (kanskje jeg får med litt) …
Solen skinner her hos Solliv. Været er vakkert. Det er sol og vindstille, skal snart ut på tur. Jeg må benytte slike dager! Nyte stillhet og ro og sjø! Det er slike dager jeg lever for.
Jeg har drukket litt kaffe, men etterhvert blir det en kopp til. Jeg har lagd litt eplemos, det ble ikke så mye. Hadde noen epler fra hagen til mamma. Plukket med meg litt. Men det ble veldig godt. Så tar meg meg litt epler neste gang også. Slik at jeg har litt. Mamma skal også få litt av den gode smaken!
Jeg skal fortsette med min blogg som den er. Med bilder fra turene mine og meg selv og livet mitt. Men i tillegg til det: Vil jeg bruke pennen min til å skrive litt om oss som ikke er A4 her i samfunnet. Vi som faller utenfor. Jeg sier vi. For det gjelder jo absolutt meg selv også. Med min nedsatte hørsel, er hverdagen et slit fra morgen til kveld. Det å høre dårlig. Det å miste grepet på seg selv og samtaler. Høre 3 ord i en setning, gjette 7. Sånn er det hele dagen. Selv med høreapparater. Det redder ikke min hverdag i sin helhet. Jeg kan følge med i en samtale mellom 2 mennesker. Men alt annet er et slit. Jeg vil fremme mer at dette her inne for oss hørselshemmede. For samfunnet glemmer oss!
Men jeg skal ikke være selvopptatt her på bloggen. Jeg vil også skrive mer om andre mennesker som sliter. Det være seg mennesker som ikke klarer å jobbe 100 %. Men må ha hjelp økonomisk etc. Ensomme mennesker. Mennesker med et handikap. Demente mennesker. Det å være alene der hele verden er lagt opp til det å være par. Mennesker som rett og slett ikke er A4. Dette vil jeg etterhvert “sy” litt mer inn i bloggen min. For livet handler mer om operasjoner for å bli perfekt. Det livet handler om for oss som sliter med et eller annet er å prøve å fungere mest mulig bra hver dag. Ikke om rompa er litt flat, eller puppene er for små. Det blir så uvesentlig synes jeg. Tenk dere, hvor mye man ønsker å ha normal hørsel. Ha ører som fungerer. Ikke om jeg har råd til nye øredobber…et økonomisk selvsentrert samfunn er ikke det som er meningen med livet tror jeg! Jeg har jo ikke all mulig tid. Men jeg har tid til å la dette bli en del av bloggen min. Jeg ønsker å skrive mer om det. Jeg brenner for “svake” mennesker. Og usynlige handikap er vanskelig for mange mennesker å se. Vi mennesker vil alltid alltid ha mer enn nok med oss selv!
Bilde tok jeg i går på vei til Gamlebyen i Fredrikstad. Der vi ser Fredrikstad-brua. Og elva og litt av nye blokker ved elvekanten i Fredrikstad.
Jeg må endre meg litt. Ha en rød tråd i bloggen min. Hadde det før! Det begynte med en hørselblogg. Det var den røde tråden. Jeg vil tilbake til start igjen. Bloggen har rett og slett blitt bildeblogg og koseblogg uten mål og mening. Litt strikk her og litt mat der. Bilder fra turene mine. Slik kan jeg ikke fortsette. Bloggen blir dårligere og dårligere. Ingen gidder å gå inn på bilder fra holmene her på Kråkerøy. Ingen er vel å ta i…Men det blir for mye hygge. Pennen min må bli meget mer skarpere. For det å være snill, kommer man ikke langt med. Heller ikke på en jobb. På en jobb i dag, må man ha spisse albuer. Jeg har aldri hatt det, og da kommer man seg ikke frem heller. Ved å smile å være hyggelig. …Det funker ikke. Ikke i den bransjen jeg jobber. Det kan jeg si 100 %. Her på blogg er det samme opplegg. Jeg har kosa meg nede i bunnen og vært glad! Jeg fortjener mye mer. Jeg er god på å skrive, jeg har mye å dele. Jeg tar bra bilder. Hvorfor ligger jeg i bunnen? Fikk svar i dag. Takk Vibbedille – hun ga meg gode råd! Og jeg sier tusen takk!
Jeg kommer til å endre bloggen min. Skarpere penn. En rød tråd! Jeg har funnet den – knekte koden i dag i Gamlebyen. På strikkefestivalen. Nei, bloggen min blir ingen strikkeblogg.
Følg med utover! Det blir heller ingen ren hørselblogg. For det gidder ikke folk å lese om. Det blir for sært. For jeg er på hugget nå. Det irriterer meg dette med lister og plassering. Det føles ikke riktig at den gjengen jeg har blitt godt kjent med her inne på blogg – sliter med å komme blant de 100 beste. Det er noe feil i systemet. Så får kutte noen svinger vi andre også! Vi har blogget i årevis! Skal jeg si dere noe – livet er mer enn lebestifter og fondation og klær!
Følg meg videre! – jeg er klar! Roser bruker tornene sine for å beskytte seg! Der er jeg nå! 🙂
Alle bildene er fra strikkefestivalen i Gamlebyen!
Denne plattformen er ikke laget for å være snill og dele masse bilder av natur og sjø og by. Her må det jobbes hardt og brutalt for å overleve. Vi små-bloggere kommer ingen vei ved å trives med å være fyllmasse. Skal vi klatre må vi finne på noe lurt. Vi har ingen tv-program vi kan støtte oss på. Så jeg tenker – hvordan skal vi bli synlige! På en annen måte. Kropp for oss 50 + er ikke aktuelt. Så det er sagt! Vise hud og pupper og sprett-romper er ikke aktuelt. Men må jo være folk rundt omkring som liker å lese om godt voksne bloggere også. Vi har mye annet vi kan framsnakke om. Så dere der ute som følger unge mennesker – hei litt på oss også.
Jeg går overalt til enhver tid. Går og går..I alle pauser. I skogen. I byen. Parkerer alltid langt unna noe, for å gå. Går alle dager. 365 dager i året. Julaften går jeg på formiddagen, mens steka og hjemmelagd surkål putrer på komfyren. Det er sånn jeg er. Har gått mye hele livet. Men ble virkelig en gåer da jeg trillet yngstemann i vogna….han er 26 🙂
