I morgen skal skal jeg i konfirmasjon igjen..Andre konfirmasjonen på 2 uker. Det er til et tantebarn igjen. Jeg ble spurt om jeg kunne bake en kake og det sa jeg ja til. Jeg lager en klassisk ostekake. Med digestive kjeks i bunn, og krem med 2 bokser filadelfia og gelatin.
Dette må stå kaldt natten over. Hvis ikke så blir det bare søl. I morgen lager jeg gelelokk. Da har kaken stått kaldt hele natta.
Så får håpe det blir bra 🙂 natti natt til alle her inne….
Hørselbloggen kom på en måte i går. Da jeg ble syk etter møte via skype. Og det på selveste 17. mai. Det var ikke gøy å gå rundt med bøtta på lur…For jeg ble virkelig dårlig. Følte nesten som et migreneanfall.
Så blir bare en liten oppdatering nå. Jeg er frisk igjen. Vært på jobb og nå fri noen dager. Kjøpte meg Tara og der fikk jeg mye for pengene. 2 blader og 1 seriebok. Papirslottet. Jerbanefrua skriver masse om slike serier. Kanskje jeg skulle begynne på denne serien. Boka fulgte med bladet og før har de gått rett i søpla, men har blitt mer kanskje jeg skulle faktisk lese denne boka….
Ønsker dere alle en fin kveld 🙂
Skal straks ta inn flagget jeg nå. Dagen i dag begynte dårlig. Våknet med dundrende hodepine og kvalm. Ikke omgangssyke, men sikkert etterdønninger fra i går. Var på jobb og deltok i et møte i 3 timer. Ni mennesker i et lite rom. Pluss at vi også hadde et møte på skype den siste halvdelen. Det er rett og slett for mye for meg med mitt handikap.
Dagen måttte derfor roes her hjemme. Jeg var bedt til min nest yngste bror, på 17. mai lunsj…men ikke mulighet…
Sånn da gikk jeg i skogen i stedet nå i kveld….Men håper DU har kosa dere masse….
#17mai
Jeg bader og bader og jobber med brunfargen…:-)
Sånn er det på min veranda på kveldstid…nyter hvert sekund av dette været…
Hehe, du vet du er blogger når du viser frem en bitteliten del…..og resten ser ikke ut….:-)
Bare prøv og du blir hekta….
Etterpå satt jeg i skyggen og spiste middag og leste litt etterpå. Boka jeg leser nå er: Her, nå, alltid….å den er så fin. Skal ta bilde og skrive litt om den en annen dag…
Så dro jeg på kirkegården og vannet, dro til sjøen der jeg vokste opp. Bilder derfra…og så innom mamma og smurte kveldsmat til henne. Hun har ikke tiltak til det selv, da hun er dement og tenker ikke på det å åpne et kjøleskap og finne mat…
Men masse lyd blir jeg sliten av. Det er sånn det er med dette hørselgreiene. Ikke gøy, men må ta det som det er og gjøre det beste ut av det….
Titter litt på menneskene og antrekkene og tar lyd litt av og på. Tekster dette også.
Bildet jeg tok da jeg var i Oslo her om dagen…kan jo passe litt…
Ligner litt strenger…..
Ønsker dere alle en flott kveld, heia Norge!
#hørsel
Litt hektisk om dagen, det er varmt og sol. Og i går badet jeg i sjøen. Nydelig.
Har ikke rukket å lese blogg i dag, tar en runde i morgen. Dagene har gått i rasende fart til hage og hus. Mamma. Og jobben og noen sykkelturer.
Jeg badet i sjøen 10. mai 🙂 da er jeg i gang og sommeren er herved åpnet….
Bader du?
Kom inn døra nå jeg. Vært i Oslo i dag, var varmt og deilig. Vært i Gamlebyen og Grønnland, botanisk hage og så videre til Aker brygge. Varm og vakker dag i Oslo. Kunne tatt masse masse bilder, men brukte dagen til å slappe av og bare nyte…..
Jeg skulle på jobb, syklet hver dag. Jeg tryna på glatta. I en bakke like ved her jeg bor. Jeg ødela med skrekkelig. Ble kjørt med sykebil, innlagt i 4 dager og hjem til tomt hus. ….Med 3 brudd i bekkenet. Jeg greite ikke sitte, ikke gå, ikke ligge, ikke stå. Det var et smertehelvete uten like…. Hvert sekund. …jeg måtte ha hjelp. Fikk besøk av hjemmesykepleier. Men måtte klare hverdagen min her hjemme etterhvert…Jeg hadde krykker, vel ikke det letteste når selve innmaten i kroppen er brukket. Det å komme på do, det å skifte truse var nesten uoverkommelig…Dusje greite jeg ikke. Hvordan skulle man komme inn i en dusj lissom. Dagene gikk og smertene avtok med tiden. Jeg ble sykmeldt i 4 måneder. Jeg måtte trene meg opp til å gå igjen. Gikk til fysioterapi i en evighet…Så det å sykle igjen satt langt inne hos meg. Nå har jeg syklet turer 3 dager på rad…..Kommet over kneika, det satt i hodet….Så ikke rart jeg er stolt av å komme meg opp på sykkel igjen. Tar det litt med ro, sakte ned bakker. Går av om jeg er redd og bruker hjelm for når jeg fikk livet i gave på nytt etter ulykken så bruker man hjelm….
