Livet! Mamma og meg i konfirmasjon til barnebarn/nevø på lørdag som var.
Når man blir eldre så kommer tankene om dette tema nærmere og nærmere. Vel, man begynner å tenke på det tidligere også. Finne seg en partner, få barn – slik at man har noen til å ta vare på seg når man blir eldre. Sånn har i hvertfall jeg tenkt. Det å ha en å bli gammel med er også en del av livet. Må ha noen personer rundt seg. Seile inn i alderdommen helt alene. Det går sikkert gret det også, for man får mer hjelp av det offentlige. Men aller best å ha noen rundt seg, vil jeg tro.
Vi modnes og får lag på lag her i livet. Jeg har i alle år jeg har jobbet spart penger til pensjon. Hvor man hver eneste måned trekker 2 prosent av lønn til avsetninger pensjon. Det er en fin ordning. Jeg har jobbet snart 40 år i det offentlige og har 100 % stilling det meste av tiden. Så jeg kan ikke regne meg som minstepensjonist. Jeg vil nyte en god pensjon når den tiden kommer om ikke altfor lenge. Jeg sparer også ganske mye privat. De pengene setter jeg på et fond!
Det fondet kan man kalle hva man vil. Det har ingen betydning. Jeg kaller det “hytta”. Dette er et tema jeg har skrevet om mange ganger. Jeg sparer til en hytte eller leilighet. Det er der grublinga mi kommer for fullt.
Skal jeg kjøpe en hytte rundt her i Østfold. Andre ganger tenker jeg å kjøpe en leilighet i Spania, et sted der det bor nordmenn. Altså beholde huset som sommerhus her hjemme og bo i Spania på den kaldeste vinteren. Eller skal jeg kjøpe en fin leilighet i et byområde 🙂
Alle disse tankene tenker jeg om og om igjen. Jeg har ikke landet på hva jeg vil. Jeg kan også selge huset og kjøpe en liten leilighet her hjemme og en leilighet ett varmere sted, kanskje Kreta! Det er også en del av forberedelsen til pensjonisttilværelsen min.
Jeg vet at den dagen jeg slutter å jobbe så kan ikke livet være akkurat slik som nå. Sitte her i huset dag ut og dag inn og mure seg inne med fyring på de verste vinterdagene! Jeg må ha et sted å reise til 🙂 Slik at livet blir litt variert! Hvis helsa holder så jobber jeg til 62, svikter hørselen enda mer før det så man ha en plan på dette! Jeg er 40 % ufør og jobber nå for tiden 3 dager i uka. Det greier jeg å få til. Men det krever at jeg påfører meg selv energi de andre dagene i uka!
Energi får jeg ved å reise, være ute på tur i naturen. Kultur gir meg også mye som små konserter, museum, finne små arrangementer på Litteraturhuset her etc. etc. Og jeg sparer altså jevnt og trutt hver eneste måned og dytter alt jeg kan av penger til overs på “fondet mitt”. Dette er min plan mot “tilværelsen” som kommer om ikke altfor lenge. Greit å leve her og nå – men noen ganger bør man ha en overordnet kurs!
Lage seg en plan! En litt god plan…



























