Hei, her er jeg igjen..
Prata med naboen her på mandag. Han kom kjørende. Stoppet og pratet. Han fortalte at han hadde vært på jobb. Så hyggelig sa jeg. Han er jo pensjonist så jeg tenkte han var blitt sendt bud på. Nei, sa han. Han synes ikke noe om å jobbe nå. Han hadde tatt frem meterstokken. Han måtte prioritere. Gjøre det han ville og det som var hyggelig og lystbetont. Han er 71 år. Han fortalte at han her om dagen tok frem meterstokken. Han var langt over midten på den stokken.
Jeg fikk noe å tenke på…Jeg er jo det jeg å. Det sa han også. Det dro seg på for meg også. ..Jeg fikk også litt aha-følelse. Det var viktige og sanne ord naboen kom med. Det handler jo litt med det å gripe dagen og leve livet….
Noen plikter må man da. Gå på jobben og sånn. Må jo ha litt å leve av. jeg er ikke økonomisk uavhengig jeg. Selv om jeg sparer både i fond og bank og betaler ned på huslånet mitt. Jeg skal forresten prøve å betale det ned kjappere. Betale ned på huslånet er jo også sparing. Det er kapital. Men det får jeg blogge om i et annet innlegg. Kos deg ekstra nå i kveld da…Jeg spiste en is. Har gått tur og før turen pusset jeg 5 vinduer her inne. Mye sot..Middag ble fiskekaker. Ikke kaker. Men 1 fiskekake. Den var diger. Nok med en synes jeg…
Klem Solliv
#livet
Koselig med en naboprat. Vinterstid så ser man jo bare såvidt i ryggen på naboer
Det spirer og gror ser jeg
Nyt og kos deg, og la meterstokken ligge i skuffa
Klem
Koselig der.. Ser mye til naboene her. Det er bra..
klemmer..
Får legge den meterstokken vekk ikke bra å tenke på nei