God søndag der ute…Man må jo prøve å finne mening med denne dagen også! Så nå har jeg gått 4 kilometer i litt tempo..Ganske varmt ute og man blir svett! Så må man videre legge kabalen for denne dagen også, tenker at jeg sykler ut og bader etterhvert! Deilig med sjø og bad!
🌺
Men blir et par kaffekopper og litt avslapping ute på veranda tenker jeg! Søndag er jo den dagen i uka jeg liker minst..Liker ikke så godt å dra på tur denne dagen heller, sånn med buss og tog..På grunn av mye er stengt og bussruter er annerledes på søndager! 🙂 Så da blir det mye venting her og der! Liker best når ting går kjapt å forflytte seg!
Skulle handlet for mamma, det må bli i dag eller i morgen..Så får se, det er jo ikke handlingen som tar tid, men alt det andre…kjøre, stoppe og handle, kjøre, rydde hele huset der ute, vaske tøy, vanne blomster, sjekke kjøleskap, kaste matrester, smøre mat, og ting som man ikke kan skrive om her, høre på de samme gamle historiene om krigen og så vips har det gått 4-5 timer før jeg er hjemme her igjen! Man blir sliten og lei rett og slett, det er lov det etter 12 år med bistand der ute! Men det henger over en…Det skal jeg love dere!
Men jeg har også et liv å leve, 12 år med omsorg blir man sliten av..Gikk når man var under 50 og hadde energi på en annen måte! Nå er man snart mellom 60 og 70 flere av oss…vi er slitne..orker snart ikke mer! Jeg kunne faktisk tenkt å nyte livet jeg også, la humla suse…henge med kjekke folk og føle at man har et liv…! Før det er over……….
Demente er faktisk som små unger med hodet til en på 3 – 4 år..Ville man latt de være hjemme alene og lekt med fyrstikker dag etter dag..år etter år…til de klarte seg selv! Ingen mennesker med normal omsorg ville gjort slik..Man ville alltid passet på at de hadde voksne folk rundt seg! ❤️ Ja, det ville man…
Fin Søndag til alle – husk man har et liv å leve!
Har akkurat hatt en lang telefonsamtale med faren min. Det gikk i de samme historiene jeg har hørt før her og. De fleste fra før 1945.
Pappa klarer seg greit. Trenger ikke mye praktisk hjelp. Men omsorg tar og tid, og krefter. De sammee historiene. De samme klagene over slektninger som aldri er på besøk eller ringer (Selv om jeg vet det ikke stemmer) Datteren sin som han ikke hadde sett siden påske i sin versjon var med han i en begravelse på onsdag i følge sikre kilder…
Det tar krefter.
Det tar og krefter å ha dårlig samvittighet over at man ikke er der mer. For min del begynner den samvittigheten å gnage med en gang jeg kjører ned bakken fra huset hans. Sånn har det vært siden Mamma begynte å bli dårlig (Dement) Det er vel rundt 10 år siden i det minste 8.
Verst det siste halve året før hun kom på sykehjemmet. Jeg forstår utrolig godt hvor slitsomt det er
Tusen takk, ja det er forferdelig det å kjenne det gnaget med dårlig samvittighet. Det er der hele tida og som deg, i det jeg
sier ha det og går…Hun sitter alene og det kan gå timesvis før hjemmesykepleier kommer og de hopper nok over også..
For hun kan jo ikke sladre. Og ingen har vært der og det er hun som lager mat til hjemmesykepleier i følge henne for de er udugelige.
Man blir svett og sliten, i dag rant svetten av meg de timene jeg var der!
…
Føler at jeg må blogge litt om dette for at folk skal skjønne denne sykdommen, hvor trist den egentlig er!
Nei, jeg skjønner deg veldig godt. Har gått gjennom det der med flere av våre. Nå hadde både du og mamma din fortjent tryggheten i sikre omgivelser, sånn at fokus og omsorgen kunne blitt på et helt annet plan. 🤗 Gode tanker. 🤗 klem
Tusen takk, dette er ikke trygt lenger for noen. Det er helt klart..Hva om det blir brann, og i nabohuset bor det folk med
flere små unger. Farlige greier..
Hun trenger folk rundt seg hele døgnet nå.
Klem til deg også <3
Håper dere får til en løsning, slik at hun får være et sted med folk hele døgnet, og du slipper alt ansvaret. ❤️ Mormor var dement, men morfar var mye yngre og passet på henne. Hun kunne både gå avgårde og sette på kjeler på komfyren.
Ja, de vet jo ikke hva de gjør lenger og alt kan skje…
trist sykdom som folk som har utdannelse til må ta tak i …det holder ikke lenger å sitte og
småprate og drikke kaffe altså!
Vi er jo ikke unge lenger! <3 Ikke vi to eldste i søskenflokken i hvertfall..
Får håpe at hun kan komme et sted hvor noen tar godt vare på henne, og som det er hyggelig å være å besøke for dere. Mine foreldre hadde andre sykdommer, som var tunge nok å takle, men heldigvis ikke demens som er så vondt å tungt for de rundt. Nyt søndagen ute og lad batteriene 🥰
Tusen takk, man blir sliten..I dag var det så varmt og klamt der ute at svetten rant av meg.
Det er masse å ta tak så fort man går inn døra der! <3 Demens er en grusom sykdom.
Søndager er ikke min favorittdag heller.. 🙂 Å ta vare på andre er vedig krevende..og man strekker seg jo så langt man kan for å hjelpe.. så blir man selv utslitt..Håper hun kan få mer hjelp, så du bare kan gjøre noen små hyggelige besøk når du har tid og overskudd 🙂 Klem <3
Takk, det er jo slitsomt for man er ikke ung lenger.
Man har jo hus og hage og jobb selv og må faktisk nesten bruke en hel fridag for å gjøre alt som trengs..når man er der ute.
Jeg kan hjelpe folk jeg, men på et tidspunkt så må de kyndige overta når det er en så alvorlig
sykdom..Takk for klemmen, det varmer <3
Skjønner veldig godt at du er sliten og lei. Det er helt uforståelig at demente får lov å bo hjemme og ikke får være på aldershjem. Det må liksom skje noe virkelig galt før de får muligheten til å få plass og det vil man jo ikke heller. Håper virkelig at dere får mer avlastning snart, slik at dere kan leve livet.❤️Stor klem!❤️
Det er det jeg ikke skjønner…hun er jo ikke med…
Hva tenker de med, de som bestemmer. Tidligere har vi maset om omsorgsbolig og
Da ville hun ikke flytte. Det var jo hun som skulle bestemme..ikke vi,
Vi fikk i grunn bare kjeft! Vi pårørende.
Takk for klemmen. Jeg må skrive litt om dette for at andre skal forstå dette systemet hvor innviklet det er.
Skjønner deg så godt 🥰 mora mi ble jo også dement, og jeg husker det var et sabla styr til å begynne med når jeg forlangte å få henne “tvangsflytta”.
Heldigvis var det et vettugt menneske som kom for å ta samtale og testene med henne, for hun så jo at kjærringa “strøk med glans” på oppgavene. Tok bare noen få uker før hun fikk tilbud om plass etter det, og det var en enorm lettelse for alle parter.
Tusen takk for omtanken, mye styr og for lite plasser.
Men dement er en fryktelig alvorlig sykdom, så de som styrer med dette må høre på
pårørende og ikke den som er dement…For de vil så klart bo hjemme..
For de ordner og fikser alt og lager middag og smører mat til hjemmesykepleien – utrolig
hva de ordner med altså…blir helt matt…<3 klem til deg.
Skjønner godt at du er sliten og lei altså! En vil jo gjerne leve livet – og 12 år er lenge! Nei, man ville ikke latt en 3-4-åring være hjemme aleine – det er utrolig at det ikke går an å få en fast plass til mamman din! Forkastelig vil jeg si! Gode klemmer <3
Man blir sliten og lei og vet at det blir for mye alenetid for mamma, hun trenger folk rundt
seg og vi kan ikke være der døgnet rundt. Sånn er det…
12 år er det siden det begynte å bli mye styr med moren og faren min..
Da var jeg yngre og hadde mer krefter <3 Nå har jeg jo selv blitt uføretrygdet! Klem til deg..
Føler virkelig med deg! ❤ Det er tungt både mentalt og fysisk å være pårørende. Men tenk hvor mye ensomhet og redsel det er for den som er syk også. Og så blir man ikke sett. Ikke tatt på alvor. Og ingen kommer og retter opp i situasjonen… Vondt og trist er det, for alle parter. Dere som er pårørende må bare stå på krava, IKKE gi dere. Mas og gjenta til det kjedsommelige. Og synd å si; men kanskje ikke hjelpe så mye i kulissene? Vanskelig, men… Da ser de ansatte realiteten lettere. Og nei, det er ikke sånn livet skal være. Ikke for noen! ❤
Tusen takk, dette begynner å bli vondt for alle..Og man har vondt inne i seg fra morgen til kveld. Man får i grunn aldri gjort nok, man skulle gjort så mye mer hele tiden tenker jeg. Men det går ikke..Man begynner å bli eldre selv og jeg er selv også ufør og må ta vare på mine egen helse. Min eldste bror er pensjonist og begynner å merke det stort. Men som du sier, man må stå på – både for mamma og for oss selv på en måte! Livet skal ikke være slik. Takk for god omsorg i din kommentar. Klem fra meg.