Hei da ble helgen slutt, og jeg skal snart krype til køys. Jeg har snart blogget i 2 år, tida går fort i godt selskap. Egentlig er bloggen en hørselblogg. Hvordan mitt liv er…det å høre litt dårlig i forhold til vanlige mennesker…Hvordan det påvirker kroppen. Hvordan man blir utmattet ved det å høre dårlig…veien min har vært lang..og tung…Forklare og forklare dette for andre og for NAV.

Jeg får daglig høre, du ser så sprek ut. Du er så mye på farta…Jeg vet…Det virker rart. Men det å være ute og gå turer gjør livet mitt litt bedre. Jeg finner energi blant kongler og mose og skautroll….Det å skrive gir meg også energi..det er enklere for jeg slipper å bruke så mye krefter på å høre svaret. ..Det er lett å missforstå…For jeg er aktiv på face og andre steder. Det er min greie. ..Men jeg legger ikke ut bilder fra sofaen og slikt…Der jeg må hvile for å samle krefter. Tv må være lydløs…Jeg er utmattet, men ikke sånn sånn trøtt som når man skal sove. En annen greie. Litt sånn sultfølelse, hvis dere skjønner..Men det hjelper ikke spise, får ikke mer krefter da…Dette kommer og går hele tida…skikkelig tråkig…Men jeg velger å være positiv og blid og finne energi der jeg vet jeg kan finne den…Det er det jeg fokuserer på fra jeg står opp til jeg legger meg….

Jeg er 40 % trygdet og jobber 60 %. Men bloggen fylles opp også av gode ting. Turer og bilder og det vanlige liv….Hvis ikke ville det være kjedelig for dere å lese den…

Fortsetter….