Det er mye å ta tak i om dagen!
I dag ble mamma hentet på sykehjemmet. Og noen av oss nærmeste pårørende, og alle ansatte stod på hver side i gangen og fulgte kisten ut samme vei som hun gikk inn den dagen hun flyttet inn. Og det er snart 3 år siden! Det var en vakker seremoni. Det hadde i grunn holdt for meg, for det var veldig verdig. En god prat med de ansatte på sykehjemmet ble det også..Mange tårer! Mange var rørt.
Vi pårørende hadde med roser som vi holdt og de ble lagt oppe på kisten, da mamma kiste var på plass i begravelsesbilen! Derfra ble hun fraktet til et annet sted i distriktet. Det er ikke nok kapasitet på kjølerommet nede på sykehjemmet. På et par dager nå har tre beboere gått ut av tiden..Er det ikke slik det er, det går tre om gangen! Det var slik sagnet var ute på bygda. Døde en person i bygda så var det ventet to til i løpet av noen dager! <3 Husker den frykten!
I går hadde vi møte med begravelsesbyrået og det tok over tre timer. Mye å ta stilling til. Alt fra salmer i kirken, salmer ved selve gravplassen, blomster, farge på blomster, størrelse på blomster, navn på sløyfer, valg av kiste, heftet i kirken, og selve dødsannonsen. Jobbe seg strukturert gjennom det hele! Tidkrevende….Vi var eldste bror, nest yngste bror og meg! Og vi greide å være enige. Vi er jo totalt ulike personer, og alle er sterke med sine meninger! Så stolt!
Jeg liker den verdigheten det gir at de døde blir fraktet ut samme vei som de kom inn da de flyttet inn på sykehjemmet.
Mye å ta stilling til, og godt når man er enige.
Synes det var flott og verdig måte med å forlate sykehjemmet på.
Til å begynne med når jeg hørte om dette, synes jeg det var litt rart. Men etter tre år med opplevelser fra et sykehjem så
skjønner man mer av ritualene.
Ja nok å ta i, og vi kom i mål den dagen med byrået. For det er jo ikke slik at man er enig i alt og alt bankes gjennom.
Men noen runder rundt bordet så lander man.
Som sagt vi søsken er så veldig forskjellig.
Mange ting som må ordnes før en begravelse. Bra at dere ble enige. Dro ikke i begravelsen i dag, var ikke helt ok enda og min andre søster har kols. Og hun er redd for smitte, tross alt over 2 timer i bil hver vei. Men jeg ser frem til legen i morgen. Er kanskje blitt en smule bedre men vil sjekke det uansett. Ute er det fint vær så jeg vil ta en sykkeltur nå. Kun 5 km til så har jeg sykla 100 mil på den siden jeg kjøpte den i juni. Men kanskje jeg venter og tar litt tid til rydding. Ha en fin kveld.
Begravelser er tidkrevende. Mange ritualer.
Håper det går greit med legebesøk i morgen og du får en sjekk. Skjønner det med begravelsen og sykdom og kols.
Best å være føre var. Du får heller tenne et lys en dag hjemme hos deg selv!
Du har sykla mye, du kan være stolt. Ha en fin kveld!
Så bra at dere ble enige. Veldig trist om man må krangle i sånne situasjoner også. Vi var også enige om alt. Synes det gikk fint med alt når vi jobbet oss gjennom både begravelse og salg av huset i forkant. Vi er nok litt like vi søsknene, så jeg ventet ikke de store problemene. Og det slapp vi. Nå er du gjennom det verste, alt med begravelsen. Så er selve dagen tung, men etter det blir alt lettere syntes jeg i alle fall. Men tiden fram til begravelsen, litt i vakuum liksom. Klemmer <3
Tidkrevende, men vi kom i mål. Vi er jo ulike og har ulike meninger og stor aldersforskjell.
Nå er det møte med presten en dag også. Men det er mye og man blir sliten.
I går var jeg helt tom i hodet. Men synes det var flott seremoni i dag, hadde jeg vært enebarn så hadde jeg valgt
hele seremonien der borte på sykehjemmet! For det var verdighet og det var fint.
God klem og takk for fin støtte.
Det går i tre. Det har jeg erfart så mange ganger selv i livet, skjer det noe trist, eller at jeg går på en smell, så smeller det to ganger til etter første smell. Med årene er det blitt slik at etter første smell, så går jeg på tå i vente på de to neste. I eventyrene omtales tallene 3 og 7 som magiske tall, på godt og vondt. Med det sagt.. føler med deg i sorgen, og fint at dere er enige og samkjørte. Det er faktisk noe å være stolt av, for situasjoner som dette, går ikke alltid som de burde. Klem til deg, i hjertene våre lever de vi er glade i, videre, etter de har forlatt sin fysiske form 🥰🐰
Det er moe med det tallet altså. Folk snakket om det ute på bygda der jeg vokste opp.
Tusen takk for gode ord. Ja, mange tanker man må sortere, og pluss alt det praktiske.
Man blir veldig sliten. Ja, jeg var stolt da møtet gikk så bra. I morgen er det møte med presten.
En dag av gangen! Alt praktiske må være klart. Og ikke så lett når man blir tanketom i hodet.
Klem fra meg! <3
Byråene er flinke til å lage til verdige seremonier. Her blir kisten kjørt forbi der vedkommende bodde og naboer legger granbar i innkjørslene og tenner lys ❤️ Samtalen med byrået er slitsom, for det er så mye å ta stilling til. Likevel kjenner de til hvordan folk har det, og alt må ikke være på plass med én gang. Jeg har også erfart det med at flere vandrer hen tett på hverandre. Min farfar og den nærmeste naboen døde på akkurat samme dag, og mellom moren min og en annen nabo så skilte det bare 5 dager. Vondt med disse dagene før begravelsen, men ta én dag av gangen så kommer dere gjennom de. Klem ❤️
Så flott å lese om denne seremonien hos dere på bygda. Verdig og masse respekt for den avdøde.
Ja, var alltid snakk om de tre ute hos oss. Det glemmer man ikke, for det sitter der i hodet.
Mye å ta tak i, i morgen er det møte med pesten og vi har fått brev fra Tingretten i dag.
Så mye å sette seg inn i og lese seg opp på!
…
Ha en fin kveld <3 og tusen takk for gode ord. Klem fra meg <3