Jeg er jo på tur hele tida og skrive om alle turene jeg er på, rekker jeg ikke! Men noen steder er vakre og bildeskjønne! Så de får plass her på bloggen! Turen gikk til Alshus –  og stedet ligger ved utløpet av Glomma..Et koselig sted og en koselig strand! Vet ikke om noen bader der jeg, det er jo elvevann! Men det er idyll…Jeg går dit noen ganger og sitter og glor! Ikke så mye annet å finne på der!

Kilde: Kråkerøynet:

Rassballen til Kari Futerød: Kari Futerød var ei trollkjerring som bodde i fjellet her i Løytnantbukta lenge, lenge før bukta fikk det navn den i dag har. På folkemunne kalles den veldige stenkollen oppe i fjellveggen, med respekt å melde, for «Rassballen til ho Kari Futerød». Sagnet forteller at Kari hadde vært hos kjæresten sin, trollet i Torsnes, om natten. Da hun skulle hjem om morgenen, var hun litt for sent ute. Akkurat i det hun var på vei inn i fjellet, rant solen og solstrålene traff den ene halvdelen av bakenden hennes, som ble til sten. Ja, se selv…

Steinhoggerne har satt sine spor!

Stedet har en historie! Sånt liker jeg å lese! 

Kilde: Kråkerøynet:

Løytnantbukta i 1814 – På østsiden av Kråkerøy, ikke langt sønnenfor Alshus ligger en liten bukt som det knytter seg et gammelt sagn til. Inne på stranden stod det til for noen år siden to store oretrær, som i sin tid var blitt plantet på noen svenske soldatgraver. Den ene av dem som ligger begravet der, var en løytnant, og det er om ham sagnet vet å fortelle.

Det var i krigens dager at en svensk flåteavdeling lå like nedenfor Alshus og skjøt på festningen i Fredrikstad. Svenskene hadde satt opp kanoner oppe i Kråkerøyåsene, og mens de ga kraftig ild, prøvde de å sette over elven med skipene. Men dét var nok ikke lett. På Kongsten lå nordmennene og skjøt det beste de kunne, og det så stygt ut for svenskebåtene ved Alshus.

Plutselig fikk løytnanten på en av båtene se det glimte i fengkruttet fra en kanon på fortet, og dermed skrek han ut: – Stryk størbord og ro babord! Nå kommer en kule! Men det var alt for sent, for ikke før hadde han ropt det ut, så kom kulen susende og feide hodet av løytnanten før han fikk til å dukke. Da kampen så var over, ble løytnanten brakt i land og gravlagt sammen med en menig soldat. Og sånn gikk det til at Løytnantbukta fikk sitt navn.

Historien fortsetter litt til. Det er april i 2009 – Av disse nå døde oretrærne, ble den siste rota gravd opp, og rett før rota var løs så fulgte det med metalldelen av en spade, som lå i blåleiren under rota. Hvordan den har havnet der, kan man bare undres over…

Som de fleste tenker  – har høsten kommet litt for tidlig…

Utsikt over holmer og skjær! Og mot Torsnes! Bygda jeg kommer fra! 

Spise kirsebær med de store – kan sikkert være gøy! Det blir meg og fuglene…

Og tidligere innlegg her: Kråkerøy i mitt ❤️  Og alle foto i dette innlegget er mine, og ønske du å “låne” bilder så ta kontakt! Media er strenge på slikt og det bør vi bloggere være også! Respekt!