Hørselblogg nr. 11/2018 – Tema: Ensomhet

Hei og velkommen inn i min verden. Fredag er hørselblogg.

Ensomhet med stor E. Det å høre dårlig gjør deg isolert…..Hørsel er viktig for å kommunisere. Min pappa hørte utrolig dårlig og ble etterhvert helt døv. Ikke greit i det hele tatt. Han hadde huset og mamma og oss barna og kattene. Sluttet tidlig å jobbe. Han hadde sine ting å pusle med og likte rolige kvelder med fotball på tv. Klart han levde i sin egen boble….når man ikke hører noe og ikke kan kommunisere med andre mennesker. Det ble jo ganske ofte enveiskommunikasjon. Han snakket, men hørte aldri våre svar. 

Jeg er litt av og på. Jeg kan være sosial jeg, men jeg må bestemme selv om jeg ønsker det. Takker ofte nei til ting, for jeg vet jeg blir sliten og ødelegger dagen etterpå. Jeg vil helst gå tur alene, for da slipper jeg å konsentrere meg om hva andre mennesker prater om….Men jeg har jobben min og familien. Jeg liker å prate jeg, men må ha det i små doser. Sikkert skrevet om det før her inne. Men jeg og masse mennesker i et rom og masse prat funker ikke. Men små gyldne øyeblikk sammen med andre er bra. Men jeg er livredd for å bli like ensom som pappa. Det skal jeg være ærlig på…..

Ensomhet er et grusomt ord…..

Føler du deg ensom noen ganger…?

Men dere her inne hjelper meg og gjør dagen min utrolig mye bedre 🙂 

16 kommentarer

    1. Skjønner godt at det er slitsomt å være sammen med mange når man hører dårlig..jeg liker jo også best å prate med en av gangen i stedet for store selskap, fordi jeg blir tappet for energi om det er for mye å forholde seg til..:) Jeg føler meg ikke ensom for jeg har folk jeg kan være sammen med om jeg ønsker det men jeg velger stort sett å være alene, også har jeg jo mannen som jeg “henger mye sammen med “når han ikke er på jobb eller trening :)) God helg <3

    2. Tusen takk for at du skriver åpent om dette her.
      Selv har jeg en venninne (som jeg ble kjent med i Rimini i 1985) som er døv. Hun lærte venninnen min og meg døvealfabetet, og det kan jeg den dag i dag. Det gikk ok at jeg greide å stave meg frem på tegnspråk. Hun lærte oss også noen enkel ord på tegnspråk, men for det meste skrev vi på lapper til hverandre.
      Moren til venninnen min var litt irritert på døveskolen hun hadde gått på, fordi de ikke ville lære ungene å lese på leppene. Resultatet var at venninnen min ikke fikk til å delta i samtaler med andre. Det isolerte henne voldsomt, og gjorde det til hun var godt voksen.
      Da jeg studerte musikk grunnfag og spes.ped 1. og 2.avdeling gikk jeg i klasse med ei som var døv. Hun leste på leppene, og hun deltok i samtaler med oss i klassen.
      Forskjellen på venninnen min som er døv og hun jeg studerte sammen med er at venninnen min har følt mer på ensomhetsfølelsen til tider, og med depresjon.
      Hun sier hun er kjempesliten etter hun har vær på sosiale sammenkomster, fordi hun må ta seg sammen og konsentrere seg.
      Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg 🙂
      Purr, purr, fra Toril og kattene

    3. Ikke lett det der med hørsel. Mange ganger blir det så mye støy i et selskap at det nytter ikke ¨følge med i en samtale selv om man hører. Ensomhet midt blandt andre er ikke gøy. Ønsker deg en vakker kveld.

    4. Ja det kan jo fort bli mye ensomhet når man hører dårlig..MEN det kommer mye an på hva man gjør selv! OG jeg tror du vet dette, og derfor er du så flink å gjøre ting, og oppsøke ting…Så jeg tror ikke du kommer til å bli ensom…Håper i hvertfall ikke det…Ha en god kveld kjære deg!

    5. Ja, viktig tenke litt frem i tid også. Jeg prøver å farte mye rundt jeg for jeg er livredd. Men alle har sikkert litt sånn følelse til tider. Jeg også. Men nå er det fredag. Kos deg. Toini:

    6. Bra du har mannen din. Jeg må finne litt andre ting jeg da. Men prøver å være mye ute blant folk, behøver jo ikke delta i samtaler alltid…derfor synes jeg det er litt koselig å dra til byen å se på folk…det er koselig det. Har også masse flotte snille og koselige naboer her jeg bor…det er jeg glad for. annebe:

    7. Ja, det er det som tapper meg for krefter. Det å konsentrere seg masse for å høre. Det er tøft. Men mange andre muligheter for å delta litt. Jeg farter litt hit og dit. Prøver å finne energi. Det er en kjennsgjerning at tunghørte kan bli deprimert. Og det skjønner jeg. Men viktig å bære åpen om sin situasjon. For det er et handikap som ikke synes. Takk for nydelig svar….God helg…..Toril sin hverdag med musikken:

    8. Jeg husker ikke om jeg har spurt deg om det, men bruker du tegnspråk i noen sammenhenger eller aldri? Det kan lette en del situasjoner, og du hadde sikkert lært det fort om du ikke kan det allerede 🙂

    9. Nei, har aldri praktisert dette. Men skulle ønske pappa og jeg hadde lært dette for mange år siden. Har vondt langt inne i kroppen min hver gang jeg tenker på pappa og hans situasjon. frodith:

    10. Jeg kjenner mange som har lært i voksen alder, som har vært tunghørte. De har lært veldig fort, fordi øynene egentlig har vært veldig vant til å bli brukt, og tegnene har kommet lett i tillegg. Tegnspråk -miljøet er stort og masse morsomme folk.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg