Se bare på hvitveisen, ser vi den alene er den nesten usynlig. Mange i sammen er den vidunderlig og synlig.
Det er vi også, vi trenger hverandre. Det gir oss styrke. Vi blir synlige og hører sammen i en flokk. Litt å tenke på!
En for alle og alle for en, sammen er vi sterke!
Poenget med det er at vi mennesker trenger andre mennesker. Et ensomt menneske her og et ensomt menneske der og plutselig er vi to og flere. Litt å tenke på nå som påsken er over. En stille høytid som er vanskelig for mange ensomme mennesker. Ikke alle har en familie å henge med. Samlingspunktet er stengt. Plutselig sitter man der alene med alle tankene sine!
4 kommentarer
Jeg ønsker deg en fin tirsdag 🙂
Tusen tusen takk, og det samme til deg. Victoria Larsen:
Det er sant. Men samtidig trenger vi mennesker å bli sett som den ene personen vi er. Det holder ikkje at vi er del av et større fellesskap. Vi trenger å bli sett, for den ene vi er. Ellers vil vi føle oss ubetydelige. Kanskje kvitveisene har det på samme måte. De ønsker å bli sett, men vi ser ikkje den ene, men bare den store mengden??
Det er helt riktig. Vi må ikke være en stor masse, men også være selvstendig. Personlig Utvikling: