Vi må lære oss å leve saktere

God formiddag. Jeg tusler for meg selv her hjemme. Lever sakte. Stillhet og ro. Det er lørdag og jeg må ikke ut døra kl. 0730. Det er helt fantastisk. Bruke lang tid på kaffe og morgenstell. Kjenne smaken av nylaget kaffe lenge. For jeg må ikke ta store slurker. Jeg kan nyte dette svarte varme vannet. Kaffen smaker bedre. Har du lagt merke til det. Fort man hiver i seg kaffe fort. Så smaker det litt beskt. Hvorfor gjør vi dette. Vi skal jo av sted til et eller annet. Vi må forte oss. Skynde oss. Rekke noe. Knekkebrød på benken et glass melk. Dusj i full fart. Merker  jo ikke varmen nesten en gang. Det å ha fri, dusje lenger enn vanlig. Kjenne dråpene av varmt vann på huden. Kjenne varmen kommer utenfra og innover. Avslutte med litt kaldt vann. Kjenne at man lever. Bruke tiden. Være til og kjenne den luksus som rent vann i springen gir deg. Vi må faktisk leve saktere for finne den følelsen. Ikke lett i dagens samfunn – hvor alt skal fyke av sted. Men må vi henge med da. Vi har et valg. Vi må ha penger til mat og hus og regninger og litt hygge. Men mange har jo det. Men fortsetter sitt tempo og kjører seg selv i grøfta. Jeg har selv valgt å nærme meg en grense hvor jeg har mye mindre penger å leve av, men desto mer tid. Jeg vil leve her og nå. Ha tid til meg selv. Føle meg lykkelig!

 

Her om dagen hadde jeg fri. Fri til å leve. Nyte solen ute. Spise plommer fra hagen. Lage litt ferskt syltetøy på brødskiva. Sitte ved solveggen. Kjenne varmen og stillheten. Gå turene mine. Når jeg ville. Etter min tid ikke etter den egentlige tiden. Den tiden som passet meg. Jeg snakket med et menneske den dagen. Det var en av gutta som legger fiber utenfor her nå. Jeg trengte ikke mer. Jeg måtte ikke dure av sted til sted for finne mennesker. Finne ting å kjøpe. Jeg hadde handlet jeg, hadde mat. Jeg kunne spise når jeg ville. Spise maten, tygge maten. Nyte maten. Trengte ikke ha dårlig tid til måltidet.  Har du også tenkt på det. Hvor godt maten smaker når du lager mat som tar tid å lage mat. Spagettisaus som kokes fra bunnen i en time. Kjenne at det lukter mat i kjøkkenet. Lukten av mat betyr omsorg for meg. Den gode tiden. Tid nok. Det smaker faktisk bedre enn en frossen pizza man putter inn i ovnen fordi man ikke har tid eller ork til å gå i butikken. Eller å lage pizza fra bunnen. 

 

Jeg skjønner at vi kan ikke ha bare slike sakte dager. Og ikke når man er på jobb. Det nytter jo ikke si til arbeidsgiver at vent litt jeg må bare koke meg en suppe som tar et par timer å lage ferdig før jeg begynner på oppgaven. Men jeg tenker:

Lev stille når du kan. Lev fort når du absolutt må!

 

Jeg tenker også videre. Alle snakker om tiden. Rekker ikke. Kan Ikke. Men du kan! Men du må gjøre et valg. Kanskje må ting vekk fra livet ditt. For å leve saktere. Og en annen ting. Gjøre en ting om gangen. Gjør det. Hver dag ser jeg folk sykler og chatter på telefon sin samtidig. Hva er det som haster så ille. Må du virkelig se den filmen mens du sykler. Se heller på naturen. Den beste filmen i verden har du rundt deg!

 

Og må du virkelig se alle de seriene som går på diverse kanaler. Være trøtt og uopplagt neste dag. Fordi du ikke rekker å legge deg i senga ti vanlig tid. Du vil aldri rekke å se alt allikevel. Samme hvor mye du ser…Det kommer nye serier hele tida. Slå heller av tv eller data og lev SAKTE EN KVELD ELLER TO OG NYT LYSET FRA ET STEARINSLYS OG/ELLER RADIO..

 

Jeg snakket nylig med en dame som snart skal pensjonere seg. Jeg sa litt bla bla og sånn da. Men en ting jeg sa. Det var:  “Kanskje lurt å komme seg tidlig opp og ha litt rutiner.” Svaret jeg fikk: “Hvorfor det. Jeg har da jobbet hele livet. Jeg skal kose meg om morgen jeg..” Og jeg er da enig…Nyte livet – leve det saktere…! Alt smaker bedre da. Maten og naturen og kaffen og tankene og stresset inni deg får en liten pause fra verden rundt som haster og haster avgårde.

 

HUSK DU HAR ET VALG…

 

Og dere den fridagen jeg hadde! Jeg følte meg LYKKELIG. Er ikke det viktigere en alt annet da!

 

Så mitt råd er: skru ned tempo når du kan og vil!

 

Bilde jeg tok i Kristiansand. Sandkunst. Synes dett passet til teksten her i dag.

Foto: Solliv

Tekst: Solliv

 

12 kommentarer
    1. Er så veldig enig med deg! Jeg har blitt enda flinkere til å leve saktere, nyte mer, og ikke måtte noe hele tiden. Nå sier jeg oftere til meg selv når jeg ikke har lyst eller ork til å gjøre noe; Kos deg du jenta mi! I dag må du ingenting. 😉
      Veldig godt å bli minnet på det også, så takk for et fint innlegg! 🙂 God lørdag. Klem

      1. Tusen takk for hyggelig kommentar. Kanskje greit å kutte ut litt mas og ståk. Leve sakte og nytte litt. Vi har alle litt å lære. Klemmer…

    2. jeg er så utrolig enige med deg,det er for mange som tror dei må alt,snakket om det med ene datteren min i dag,ei hun kjente hadde ei datter som var med på akriviteter hver dag etter skulen,det er for mye for et lite barn og foreldre som er på jobb hele dagen,skulle nesten tro dei var redde for å være hjemme hos seg selv,jeg elsker mine morgenener når jeg ikke må ut tidlig :=)

      1. Takk, Vi ha en lang vei å gå. Vi må absolutt senke kravene til livet. Barn har godt av å være hjemme og kjede seg litt. Akkurat det tenker jeg å – er dem redde for å være hjemme hos seg selv. Kos deg med dine morgener i fred og ro. Det er magisk 💚klem til deg.

    3. Her var det mange tanker, og fine tanker. Veldig fint å lese 🙂 Det er faktisk noe man ikke bare skal tenke på som yrkesaktiv. Jeg har jo hørt mange som kommer fra ferie, rimelig utpeisa, for de skulle liksom få med seg absolutt alt som var mulig 🙂 Ha en vakker søndag. sorry at jeg ikke rakk innom før etter midnatt, men sånn er det bare 🙂

      1. Tusen takk, vi må rett og slett begynne å roe ned. Og som du sier folk er jo slitne når de kommer fra ferie. Litt feil spør du meg. Men det er så viktig å gjøre masse hele tida. Så andre mennesker ser at dem har et godt liv. Ikke bra. Tror ikke det er meningen med livet å styre så masse hele tida…God morgen til deg.

    4. Har selv valgt å leve mindre storslått for det å i større grad få være herre over min egen tid. Det typiske A4 livet har, når sant skal sies. fremstått som selve skrekken siden barndommen, så jeg ville neppe kunmne trives i en slik tilværelse..

      1. A4 har aldri vært meg. Kan ikke fordra det. Mest mulig leve etter det jeg føler for her og nå. Ikke etter naboen og alt kjøpehysteri. Ha mindre penger, men tid nok. Det er mye mer GULL skal jeg si deg. Tid er rett og slutt luksus i dette masete samfunnet. Hvor ting skal skje fort fort…God morgen til deg forresten.

    5. Så nydelige og viktige ord, Solveig! Det er det der jeg må lære meg, før jeg går helt ned for telling…. men det er så vanskelig – så uendelig vanskelig – å ikke hanskes med alt i fullt tempo! Klem <3

      1. Tusen takk. Du må det rett og slett tenke litt mer på deg selv og mindre på andre. Finne energien og lade før batteriet blir helt tomt. Jeg har vært nede for full telling et par ganger i livet jeg. Rett og slett utbrent. Men karret meg tilbake. Og stress tåler jeg ikke lenger…Så ta signalene kroppen sender ut. Så viktig. Stor klem herfra min venn.💚

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg