I kveld dro jeg på besøk til mamma på sykehjemmet ❤️ Alt bra der med henne. Jeg hadde med rene klær og litt å tygge på og pakket skitne klær for å ta med hjem her. Vi pratet en god stund før jeg dro hjemover..
Da jeg kom ut til vestibylen var det tent lys i store staker på gulvet og blomster.
Jeg skjønte ikke helt hva det var. Men så møtte jeg på begravelsesbilen på vei ut og da forstod jeg..En sjel hadde reist fra hjemmet i dag. Og siste reise fra sykehjemmet var denne “veien” – en både rar og mektig opplevelse..For jeg hadde akkurat gått gjennom denne “veien” av lys og ut i friheten….
Man tenker og får tanker etter denne opplevelsen i kveld ❤️ Det var veldig symbolsk og sterkt.
30 kommentarer
På sykehjemmet der jeg jobber i resepsjonen er det en debatt. Ledelsen har bestemt at beboere som har dødd skal forlate sykehjemmet ut den døra de kom inn. altså hovedinngangen. Ikke trilles usett ut gjennom garasjeanlegg eller kjeller. Da jeg fikk høre om den praksisen, altså at de trilles ut hovedinngangen ble jeg glad. Jeg synes det er å vise den døde verdighet. Kommer kanskje av at i den perioden som jeg var med i støttegruppe for folk som hadde mistet barn blant annet ved dødfødsler etc. var en av sakene våre at kistene skulle trilles ut den vanlige døra til fødeavdelingen synlig for de som var i korridor og dagligstue, og ikke lures ned baktrappa.
En av de andre som arbeider i resepsjonen synes det er helt grusomt at kista skal ut gjennom resepsjonen og hoveddøra.
Det virker som du opplevde det som en sterk opplevelse, men at du er mer positiv enn negativ. Har jeg oppfattet deg rett?
Holdningen til kollegaen min forundret meg. Mest fordi det er tretti år siden jeg først møtte spørsmålsstillingen og jeg trodde verden var kommet lenger nå.
Det var en litt ut av sjelen opplevelse. Fordi dette var inngangsdøra hvor folk går ut og inn hele dagen.
Og når jeg kom så var det helt vanlig og da jeg gikk – var det på en måte en rød løper for døden..
Omvendt rød løper.
Jeg tenkte jo at det kunne vært min mor. Og jeg stusset på klokkeslettet. Klokka var 1900 og alle de
eldre var på vei til spiserommet for kveldsmaten. Etter den tiden er de jo på rommet sitt.
Jeg synes det må være rart å se for dem som bor der. Men at de reiser ut den vanlige døra i seg selv var ikke rart.
Men litt mer om mystikken til døden og opplevelsen rundt det.
Ser den med tidspunktet og de som bor der.
Tidspunktet kunne vært bedre. Nå ble det tatt mer hensyn til den personen som var død enn
de som bor på hjemmet og var på vei til kveldsmaten.
Ja det er rart… men fint å tenne lys når en sjel forlater denne verden – fint på sykehjem og andre steder å ha slik praksis <3
Det var vakkert, rart og mektig på en gang. Tankene forlot ikke hodet denne kvelden ❤️
livet er skjørt og både inngangen og uutgangen av livet skal gjøre med ærefrykt ,dette var en fin måte å ta farvel på hjemmet
Det var en vakker og riktig måte å ta farvel med det siste bostedet her i livet.
<3 <3 <3
♥️
Skjønner at det var en rar følelse og opplevelse men det er viktig at man har en grei markering når slikt skjer. Vil tro at flagget var på halv stang slik sikken er. Ha en fin dag.
Det var veldig symbolsk også rart..Flagg vet jeg ikke, det øsregnet og jeg hadde mer enn nok med å løpe til og fra bilen.
Døden er en del av livet, naturlig – men likevel så fjernt!
..
Ha en fin lørdag.
Skjønner deg veldig godt. Har vært «der» med mange av mine nærmeste. Begravelsene kommer bare tettere og tettere også. Det går den veien uansett, via sykehjem eller ikke. Gode tanker. 🥰
God lørdag til deg 🌺
Sånn er livet, men døden kom plutselig litt tett på der. Så tanker kom og gikk hele kvelden.
Men som du sier…det går en vei ♥️….om det er via sykehjemmet eller ikke.
..
God lørdag og klem her fra meg.
Fint innlegg om dine tanker og følelser for det som skjedde. Skjønner veldig godt at dette var en sterk opplevelse🥰
Takk, ja var en veldig sterk opplevelse. Alt dette hadde skjedd på den tiden jeg var inne hos min mor.
Man får tanker som sitter der en stund <3
Jeg så du skrev at det var på den tiden folk var på vei til spiserommet, og den synes jeg var et dårlig tidspunkt. Den avdøde var sikkert en de øvrige beboerne kjente, og en fin avskjed for de som ønsket, men dette ble litt påtrengt for de som helst ville ha sluppet. Man bør få bestemme selv om man vil delta på slikt.
Det var det jeg tenkte også. Begravelsesbyrå av alle burde visst dette. Midt oppe i kveldsmaten til de som
bor der. Vente en time, så hadde jo alle vært på rommet. Alle trenger ikke se dette og få tanker.
Og noe annet også jeg tenkte på, klokka var 1900 – fremedeles en del pårørende som kommer og går. Og man får jo et
støkk når man ser begravelsesbilen utenfor og tenker..Kanskje er det min mamma/pappa.. En time kunne de drøyet.
Etter 2000 er det ingen som kommer på besøk.
Jeg forstår deg godt at dette ble en mektig og rar opplevelse ❤
På sykehjemmet hvor min mor bodde frem til hun døde i januar 2022 så hadde de ansatte en fin tradisjon. Når den døde skulle bli hentet av begravelsesbyrået så fulgte personalet ved avdelingen hvor den avdøde bodde helt ut til bårebilen med et tent lys lys hver. Den tradisjonen synes jeg var vakker og fin 🥰
Ønsker deg en superfin lørdags kveld ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Det var en nydelig tradisjon hos dere, jeg vet jo ikke hva som skjedde videre her.
For jeg gikk, jeg ble jo ikke stående å se. Døden er spesiell og alle takler det forskjellig.
…
God klem til deg.
Forstår hvordan du følte det, sterkt og rart. Jeg ble oppringt fra sykehjemmet og min far var død. Da vi kom inn på rommet hans hadde de satt lys på rommet og vi fikk tatt farvel. Var en sterk opplevelse og rart også. Min mor gikk bort før min far. Tenker det er vel en del ritualer på sykehjemmene rundt om her i landet. Klem
Det er nok en del ritualer og sikkert ikke likt over det hele.
Og døden er jo spesiell, selv på et aldershjem. Men jeg synes det var vakkert med lys og blomster, men hva som
skjedde på sykehjemmet etter det vet jeg ikke. Jeg gikk jo. Men ble sittende her hjemme og tenke…
..
Nyt kvelden min venn <3
Det gav nok et støkk kan jeg tenke meg.
Når vi var på sykehuset med sønnen vår, døde en person på ett av rommene og da trillet de personen med et laken over rett forbi oss.
De la fram en kunstig hvit rose og lys i resepsjonen.
Det må være tøft for andre beboere å se når det ligger løper og lys i gangen når de er på vei for å spise.
Det var en rar og mektig opplevelse. Døden kom plutselig veldig nærme.
Det var jo ikke noe spesielt når jeg gikk inn til mamma og jeg gikk til kveldsmaten. De kunne ventet en time.
Det står jeg for. Men de som jobber der tenker kanskje ikke slik, men begravelsesbyrå som skulle hente. Bør
ha kontroll at dette kan være spesielt. Hvordan det gikk videre vet jeg ikke, jeg dro min vei.
Og tankene vandret her i hodet hele kvelden.
Det blir mange tanker ved slike opplevelser, men jeg synes det hørtes ut som en fin måte å gjøre det på. Bortsett fra tidspunktet. Burde vært lagt til tidspunkt med få av beboerne i gangene. ❤️
Ble mange tanker denne fredagen ja..Men er jo spesielt da.
Klokkeslettet burde man virkelig evaluere synes jeg..Det var bare rart..
Ellers så virket det høytidelig og fint.
Man skal leve med de levende og ikke de døde sa min farmor da pappa døde 33år gammel.Kloke ord.Han forlot sykehuset gjennom kapellet. Det var fint for oss barna på 11 -9-4 og 3.,Glemmer det aldri.Men behøver ikke å involvere de andre pasientene i dette.
Dette var viktig å lese!
“Leve med de levende og ikke de døde” – så fornuftige ord.
Trist med deres pappa så tidlig <3
..
Nei, jeg synes de må ta stilling til klokkelslett på en fornuftig måte. Det gjorde dem ikke her.
Det undret meg.
Fint de markerer det. Men det ble mange vemodige tanker……..
Ja, tankene var der hele kvelden..Og skjønner det er en greie å gjøre dette.
Fint som Kjerringtanker skriver.