FRIMURERI 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Passer og vinkelhakesymboliserer frimureriets tradisjonelle arbeid. «G» står for geometri.

Frimureri er den virksomhet som foregår i de sammenslutninger som kalles frimurerlosjer, det vil si lokale sammenslutninger som bygger på esoteriske læresystemer der medlemmene innvies gjennom ritualer. Formålet med frimureriet er å fremme medlemmenes moralske sans ved etisk-religiøs oppdragelse, foruten å fremme forståelse og brodersinn mellom mennesker. Den første norske frimurerlosje ble stiftet 1749, den utgikk fra en dansk losje, stiftet 1743. Losjene er ifølge sitt lovverk upolitiske og det er forbudt å drøfte politikk samt sosiale eller religiøse stridsspørsmål innen losjene. Dessuten kreves at medlemmene bekjenner seg til troen på et Høyeste vesen og på sjelens udødelighet. I Norge er tilslutning til den kristne tro et krav. Bare menn kan opptas som medlemmer. Medlemmene har taushetsplikt vedrørende seremonier og symboler. De lokale losjene er organisert i ulike storlosjer. Det kan settes opp visse punkter som grunnleggende er like i mesteparten av de internasjonale frimurersystemer:

• Sammenslutning av voksne menn med god vandel og økonomi (lignende organisasjoner eksisterer også for kvinner.
• Arbeider sammen i en organisasjon som har en pyramidal struktur.
• Hvert medlem innvies. Man deltar så på møter og seremonier og blir en del av broderskapet. Etterhvert får man mulighet til å stige i gradene. Alle seremonier og dets innhold og formål er hemmelige, slik at opptak i en ny grad innebærer en opplevelse som er ukjent på forhånd.
• Grunntanken i arbeidet er å bli bedre mennesker, ved å utvikle sin egen etikk og moral til det bedre.
• Samler inn store pengebeløp anonymt til nødlidende. Midlene gis videre til organisasjoner som Frelsesarmeen o.l., som forvalter midlene videre.
• Ledes nasjonalt av en Stormester og Det høye råd. Hver enkelt losje ledes av en Ordførende Mester som høyeste leder under stormesteren.
• Bygger tradisjonelt på historisk grunn (selv om oppfatning av alder og opphav innad i organisasjonene varierer mye).
• Står i motsetningsforhold til den katolske kirke, noe som siden 1400-tallet er gjensidig (Den Norske Frimurerorden har ikke noe imot den katolske kirke, og har mange katolske medlemmer)^{[trenger referanse]}.
• Det er en esoterisk organisasjon med hensyn til ritualene.
• I de øvrige nordiske land publiseres årlig en oversikt – matrikkel, over medlemmene, med oversikt over alle losjene med årets møtedatoer og andre opplysninger om Frimurerlosjen (de skandinaviske landene anses å praktisere større åpenhet og transparens overfor samfunnet enn øvrige losjer i Europa.). Inntil matrikkelen for 2018 publiserte også Den Norske Frimurerorden medlemslistene. I 2019 er medlemslistene tatt ut, for å ivareta den nye lovgivningen rundt personvern (GDPR).^[1] Matrikkelen viser fortsatt navn på de som har verv (embedsmenn) i logene og Ordenen.
• Det spekuleres i om medlemskap benyttes som «springbrett» i næringsliv m.m. Frimurerordenens lover forbyr medlemmene å favorisere hverandre eller å henvise til sitt medlemskap for å oppnå fordeler («Annet Kapitel – En frimurers plikter mot Ordenen – § 20: Ingen frimurer må benytte seg av sin stilling i Ordenen til å søke å skaffe seg personlig fordel eller ved å henvise til broderskapet for å oppnå en begunstigelse, likesom ingen frimurer urettmessig må begunstige en annen frimurer.»)
• Historisk har frimureriet i flere århundrer vært assosiert med overklassen, eliten, adelen og kongehusene. I dag speiler medlemmene i langt større grad den mannlige befolkningen som helhet. I Norge innehar medlemmene rundt 1500 ulike yrkesgrupper.^[2]

Ingen internasjonal organisasjon styrer de lokale losjene. Det er imidlertid en del samarbeid over landegrenser, spesielt der losjene praktiserer det samme gradssystemet. Frimurere kan få et frimurerpass slik at de kan besøke samarbeidende losjer i andre land. Medlemmene instrueres gradvis i idealer av moralsk og metafysisk karakter gjennom en serie hemmelige ritualer. I de fleste grener av frimureriet har man en felles tro på et høyeste vesen. Frimureriet er en livslang skole – og i Norge, som praktiserer det svenske system, utgjør «normert» tjenestetid i de forskjellige gradene tilsammen 20 år for å bli en 10. grads broder. Gjennomsnittsalderen ved opptak i Norge er per i dag rundt 45 år.

I Det svenske frimurersystem, som praktiseres i Norge, finnes det 10 operative grader, samt en administrativ 11. grad for ordenens høyeste embedsmenn.

I bokhylla har jeg en bok om Frimureri. Veldig tykk bok og mange bilder og tekst med ritualer og mysterier! De bildene jeg legger ved her har jeg tatt bilder med mobilen min i lampelyset. Så blir ikke så fine bilder. Men det er mye mystikk, ritualer og hemmelighold og taushetsbelagt! 

Taushet!

Håper jeg får lest hele boka ferdig en dag! 

Bloggen min er ikke et blogg hvor jeg siterer fra bøker og fra Wikipedia, men akkurat i dag…Ville jeg lissom bare nevne at det er noe som hetere frimurere – frimurerlosjen!

Ikke for alle – men for MENN

Kos deg med lesestoffet og ha en fin søndag!