God onsdag lesere..

I dag ble jeg glad! 

Det kan jo være litt opp og og ned å se sin egen mor bli eldre og mer og mer borte og at den triste sykdommen herjer i kroppen..Men man må jo bare tenke positivt..At det er en plass hvor hun kan ha noen fine dager innimellom..Det å bo hjemme er jo ikke noe alternativ. Det var ikke det for et år siden heller…Det fysiske skallet har blitt bedre, selv om det som er innvendig forfaller og sliter og herjer i kroppen hennes…Men hun kjenner meg igjen og er stolt av å fortelle at hun har en datter…Jeg har jo også blitt kjent med flere av de som bor der og vi prater alltid. Noen har reist….og nye mennesker har kommet! De nye kjenner jeg ikke så godt, men jeg kjenner de som var der da mamma kom på sykehjemmet for et år siden! 

Mamma satt ute på stua da jeg kom, og hun sang julesanger og var blid og fornøyd..Neglene hadde fått nydelig neglelakk, så tenker det må ha skjedd (kanskje) hos fotpleier..Jeg aner ikke helt det..Prater ikke så mye med de som jobber der, de har annet å gjøre enn å skravle med oss som kommer på besøk! Så det skjønner jeg..Og jeg står ikke på liste for pårørende..på grunn av hørselen..Jeg hører ikke så godt slike samtaler….Da er det bedre at andre har den jobben…Kontakten med sykehjemmet..Jeg kommer heller innom titt og ofte og føler og ser hva som skjer!

Men jeg ble glad, mamma var stelt og fin i tøyet. Vakre negler og hun sang noen av de mest kjente julesangene…Det gjorde mitt besøk litt lettere i dag…Man føler jo mange ganger at man ikke trenger inn i sjelen hennes lenger..og at man bare er en person som kommer innom og henter tøy og bretter tøy og rydder og slikt..og går igjen…

I dag følte jeg at det var moren min jeg så og snakket med på sykehjemmet..Det gjorde godt innvendig! <3