God ettermiddag i solen – deilig vær og deilig og gå på butikken uten munnbind…Det har vel vært to påsker her i Fredrikstad som vi har brukt denne maska…Nå er vi nakne tilbake!
Er vi som før pandemien eller har vi blitt annerledes tenker jeg, har det gjort oss mennesker litt kaldere..? Med litt mindre empati i sekken…Vi har jo gjemt oss bak denne masken og gikk hit og dit uten å prate eller hilse når vi møtte noen kjente..hvis vi kjente dem igjen da..Mange ble annerledes, vi kunne ikke se smilet eller se uttrykk – bare kalde harde masker!
Håper og tror at vi er tilbake til et smilende samfunn hvor det er lov å snakke med folk på butikken eller i køen uten å se ned! Jeg snakket jo ikke på to år med folk jeg møtte på offentlige steder. Jeg hørte ikke! Jeg så ikke munnen! Det var ingen vits! Jeg så ned! Jeg gjemte meg bak reolene! Jeg var isolert! Jeg var redd! Jeg visste ikke hvem jeg snakket med, jeg så ikke lepper….samfunnet var kjølig og jeg var kjølig! Er vi fortsatt der, er vi tilbake – eller vil det ta tid å bygge opp relasjoner igjen…❤️
Jeg bare spør…Jeg bare undres….
Er vi tilbake til start!
Jeg håper vi er der igjen at det er greit å smile og snakke.
Håper det.. Synes faktisk folk er litt reserverte nå jeg..
Noen kanskje. Jeg opplevde at når en ny i familien (kjærest til en av ungdommene) tok hilserunden på påskeskirennet i helga, så var det ei som ikke ville håndhilse, skyldte på korona-style. Det ble litt kleint for han nye.
Ja, håndhilse er blitt rart nå…har bare gjort det to ganger jeg og det føltes ikke ok…
Det er en av de tinga, jeg kommer til å kutte ut mer og mer…ser ikke helt poenget lenger..
Bukke og smile har blitt ny verden for meg! 🙂
Jeg tenkte at det kanskje ikke var så nøye med den håndhilsigna så jeg bare nikket og smilte først. Men siden det var min nye “svigersønn” og resten av slekta tok den obligatoriske håndristinga tenkte jeg det ville være rart hvis jeg ikke tok i mot den utstrakte handa.
Hehe, den svigermora lissom….
Heldigvis var det bare en kort periode vi måtte bruke munnbind. Nå er livet her i Bodø som normalt når man ser bort fra at alle har eller har hatt korona i det siste.
Så bra dere er tilbake til normalen…
Det var fryktelige lange perioder her, følte at Viken var veldig utsatt..
Her synes jeg folk er litt reserverte enda… 🙂
For min del, så føler jeg vel at vi er tilbake til der vi var før munnbindbruk. Veldig godt å slippe det nå, og som du skriver, lettere å høre og se hva folk sier 🙂
Så bra, godt å høre….litt trege her på Kråkerøy…
haster av gårde og titter bakken… 🙂 men det blir bra til slutt….
Jeg tror vi er tilbake der vi var, selv om vi har med oss litt andre erfaringer. Vi er sosiale vesener og trenger mennesker rundt oss. Jeg merker hvertfall på jobb at det virker som folk føler på lettelse over at de kan bevege seg rundt og snakke med hvem de vil uten å tenke på om det er lov eller ikke. Jeg håper og tror vi er tilbake til start. Bare litt klokere, kanskje?🤗
Så bra og kanskje forskjell hvor man bor, jeg har prøvd å smile til folk jeg,
men fikk noen grynt tilbake…Har nok tatt på å gjemme seg bort bak
masker og kontor hjemme…uvant å se folk! Fin kveld videre… 🙂
Og vi trenger mennesker helt klart 🥰
Trur nok ikke vi er helt tilbake – ikke her i alle fall, for jeg ser rett som det er folk som går forbi på gata(aleine) eller kjører bil med munnbind på.. Og på enkelte dager har jeg sett at så mange som 2 av 10 fremdeles munnbind når jeg er innom butikken.. Så jeg trur det kommer til å ta tid før alle er tilbake til normalt..
Ha en flott mandagskveld. Klemz 🥰
Tusen takk, ja – dette tar tid…helt klart og folk er litt svevende i blikket her på øya synes jeg!
Men det blir bra til slutt!
Og jeg har fremdeles en pakke i bilen, vet jo aldri,,,
God klem og fin kveld…
Jeg opplever det som at vi er tilbake der vi var. Som om man har glemt alt, i løpet av noen få uker. Bra på noen måter, litt rart på andre måter.. Men godt vi kan smile til hverandre, og ikke være livredde for å komme borti hverandre. 🙂
Ja, der sier du mange viktige ting…ikke være redd for andre mennesker – stå tett i kø og sånn…
Ja, det har blitt bedre altså….meter og to meter er historie…
Jeg har tenkt endel på det der…. og jeg føler at jeg har blitt mer tilbakeholden! Jeg var veldig klemmete før – og jeg viste alltid masse følelser overfor andre om noe var trist eller flott! Der må jeg nok øve meg opp igjen – savner å kunne vise folk hva de betyr for meg…..! Det var vanskelig å ikke se ansiktene – for den som hører dårlig må det ha vært grusomt! Håper vi kommer tilbake til der vi var! God klem <3
Det har vært veldig tråkig for vår gruppe….
At det tar tid å komme tilbake er helt klart!
Jeg har nesten ikke klemmet noen jeg, bare mamma – men ikke ofte det heller.
For jeg er redd for å smitte henne vettu…Det henger i meg enda.
Håndhilse har jeg gjort to ganger, og det var bare ekkelt…
Klem..
Jeg ser mange i kommentarfeltet her opplever at ting er som de var før dette startet. Lurer på om disse bare sitter i biler eller, for jeg ser folk som går i bue, jeg ser at det skal mindre til før folk snerrer.. håper sola hjelper.
Tenker at det er forskjell på mindre steder og større byer..
Her har jeg prøvd å smile til folk, men folk er sky…
Innestengt i to år gjør noe med menneskesinnet…tenker jeg. Godt med SOL.