Jeg er den dere ser som går alene. Jeg går på kino alene. Går på på shopping alene. Går mye ut og spiser alene. Jeg føler meg ikke alene, men merker blikkene. Alene på kino? Hva feiler det henne? Hun må være ensom, tenker folk….
Sånn er det mange tilfeller av. Jeg har i det meste av mitt voksne liv gått alene…Det blir på en måte en livsstil.
Jeg sier ikke at dette er riktig, men dette er meg. Jeg liker det, jeg føler jeg får brukt de andre sansene mer, når jeg f.eks går ute i naturen. Jeg slipper å konsentrere meg om å lytte og å snakke. Jeg føler jeg får brukt synet og de andre på en annen måte. Jeg blir fokusert. Ser detaljer. Kjenner luktene i skogen. Ja, dere skjønner.
Neste gang dere ser noen gå alene, så kan det være en som meg.!